Et hav av yoga

Jeg trekker litt på smilebåndet når jeg tenker på en av de opplevelsene jeg husker best fra yogalærerutdanningen min. Det er ikke selve opplevelsen som får meg til å smile, men at det var nettopp dette jeg skulle sitte igjen med etter tre og et halvt års utdannelse, er litt vittig.

Altså, det er første dag på første samling. Jeg sitter i et rom sammen med 18 andre lærerfrø, og presentasjonsrunden starter. Den ene etter den andre forteller om sin yogabakgrunn og ramser opp både den ene og andre formen. Det hagler altså med navn, som presenteres på en slik måte at jeg forstår at dette burde jeg kanskje kunnet noe om?! Men, det ringer ingen bjeller.

Min tur: «Jo, altså, jeg har gjort yoga…» (forholdvis lang pause til å være meg) «… og meditasjon…». Og for å dekke over min totale mangel på oversikt over yogaens skatter, så slenger jeg ut navnet til den yogalæreren som hadde inspirert meg, hvor jeg hadde funnet «min» yoga. Et navn er et navn, og jeg tenkte at siden hun hadde sittet i dette samme rommet en gang, så visste hvertfall de to svært så erfarne yogalærerne foran meg hva slags yoga og meditasjon jeg hadde bedrevet🙂

Så hvorfor har dette minnet festet seg? – Sikkert fordi jeg følte meg så vanvittig teit, for å si det rett ut, og lurte vel egentlig på hva jeg hadde «rotet» meg oppi. Løsningen ble å ligge lavt i terrenget, hvertfall hva angikk erfaring, og trøste meg med at jeg faktisk hadde kommet inn på utdanningen (les: funnet verdig ;)). 

En annen grunn til at jeg stadig blir minnet på den opplevelsen, er at de fleste jeg møter kan like lite som jeg kunne, og kommer til meg med spørsmål. I den store sammenheng så er det ikke så mange som vet mye om yoga. Jeg kjenner følelsen av å oppdage at det jeg vet er omtrent som en dråpe i havet (det er det fortsatt, men dråpen er litt større). Alle har jo hørt at yoga og meditasjon er så bra. Men, når de da begynner å søke informasjon, kanskje på det vide verdensnettet, så flommer det over av info, navn, fantastiske bilder, videoer osv. osv. Bildet nedenfor, som viser yogaens «slektstre» sånn cirka, gir et lite hint om det havet av yoga som finnes, og da er det kanskje vanskelig å finne den skatten du er ute etter. 

Så hva er egentlig poenget mitt? Det er ikke at du bør lære deg alt om yoga. Jeg fant min inspirasjon i det første yogalokalet jeg kom til. Andre prøver ut litt forskjellig, og finner sin inspirasjon i variasjon eller kanskje de bare er på søk etter det som treffer. Jeg tror det til syvende og sist handler om å finne en yogalærer du liker og som underviser er yogaform som gjør noe for deg. Ønsker du å gjøre yoga og meditere, finn en yogalærer som underviser i yoga og meditasjon. Hvis det du valgte ikke fenger, prøv hos en annen lærer. For det er jo faktisk sånn, at selvom jeg kaller yogaen «min» det samme som naboen, så oppleves den kanskje annerledes, fordi vi yogalærere er forskjellige.

YOGA MÅ OPPLEVES! Så det er bare å stupe uti🙂