Long time..

I dag har jeg lyst til å snakk om dette med å se glasset som halvfullt eller halvtomt.

Jeg hadde nylig gleden av å få lov til å trene en gjeng 9-åringer i innebandy. Etter fem minutter var gleden helt å fullt på min side… og kun der. Hvertfall hvis en skulle dømme ut fra kroppsspråket 😉 Og når jeg kom til laginndelingen for spill på slutten, da gikk noen helt ned i kjelleren, for jeg hadde altså vært såååå urettferdig. Alle de beste var jo på et lag… Jeg skal ikke gå mer i detalj her, men jeg kan avsløre at alle lagene spilte jevnt, og helt uten den store målfesten som ble spådd.

Hvorfor snakker jeg om innebandy på en yogaside?
Yogaelever er faktisk helt vanlige mennesker, som til tider kan minne om 9-åringer på innebandybanen. Vi har lett for å fokusere på det som er vanskelig og det vi ikke får til. Eller rettere sagt, det vi tror vi ikke får til.

Akkurat som i innebandy så vil du i yoga møte motstand som er større enn deg selv, som vil utfordre deg fysisk eller mentalt. Og da handler det om å velge hvordan du vil se på glasset. Er det halvfullt eller er det halvtomt? 

Vi ønsker å få til alt. Det er en iboende drift vi har. Men, vi kan ikke være gode på alt fra første forsøk. Det handler om å trene, opparbeide, vedlikeholde, utvikle, undersøke, være nysgjerrig osv. osv. Du kan velge å fokusere på å være til stede og gjøre det du får til. Og være fornøyd med det!

Av erfaring
I min spede begynnelse med yoga så opplevde jeg alt fra sinne til sorg, til kvelningsfornemmelser (oppned-stillinger for barmfagre kvinner er ingen lek, nemlig), til frustrasjon, til glede, til vanvittig lykkerus, til ro, til balanse. Nå etter noen år med yoga, så er jeg fortsatt innom de første, men stadig oftere og sterkere innom de sistnevnte opplevelsene/sinnstilstandene.

For meg så handlet det om å endre fokus, og det hjalp Line, yogalæreren min, meg med. En dame var nærmest på gråten etter en time på grunn av en håpløs stilling. Det var ikke meg, lover, men jeg kjente meg igjen. Siden jeg er av den nysgjerrige arten, ble jeg stående å lytte. Line svarte damen følgende:»Men  tenk på alt det fantastiske kroppen fikk til, da.» Hun fulgte opp med en oppfordring om å ta tiden til hjelp, og fortsette å ha fokus på det som hun faktisk får til gjennom timene. For faktum var, og er, at de aller fleste får til det aller meste. Og det er noe å feire🙂

Halvfullt eller halvtomt handler om hvordan du velger å oppleve deg selv og alt omkring deg. Det er et VALG, noe du BESTEMMER deg for. På godt norsk: 
«If you just put your mind to it!» og «Tenk på alt det du får til!»

Med alle gode tanker,
hilsen fra meg🙂