Forandring fryder..

..heter det. Er ikke det et uttrykk som egentlig ikke helt treffer? Da tenker jeg selvfølgelig på det at de aller fleste kjenner litt motstand når de hører ordet endring. For jeg snakker altså ikke om ommøblering av stua, men snarere om endringer som for eksempel berører måten vi lever på.

De siste ukene har endring tatt mye plass i hodet mitt. Men det er på ingen måte endringene i seg selv som tar plass. Det er mer dette med hvorfor endring, og hva skal endres osv. Altså bakteppet for endring. Jeg har egentlig aldri vært redd for endring. Det har vært mer «Sånn her kan det ikke være. Det må jeg gjøre noe med.» Og så har jeg gjort det. Min utfordring har vært mer det å ikke løpe fra de rundt meg. 

Jeg tror, eller egentlig så vet jeg, at det som har ført tankene mine til dette med endring de siste ukene, er at det som skjer i verden i dag, trigger noen tanker: Hvem jeg er i en større sammenheng? Hvem jeg er for meg selv? Og kan disse to rollene smelte sammen til en? Eller i det minste være to sider av samme sak? Dette stedet har jeg nemlig vært på før.

Alle disse tankene fører meg noen år tilbake i tid. Til en tid der jeg ikke hadde det greit med verken meg selv eller omgivelsene mine. Jeg oppdaget nemlig at jeg gikk på akkord med meg selv. Og det hadde jeg nok gjort lenge. Den mentale slitasjen hadde ført til gnagsår, som til slutt utviklet seg til større sår. Jeg kom til et punkt der jeg måtte begynne å lege sårene mine.

Uten å helt vite hvor jeg skulle begynne, så tenkte jeg at det sikkert ville være smart å ha noen å snakke med. Noen som kunne hjelpe meg å sortere og rydde i kaoset. Jeg begynte hos en terapeut. Der lærte jeg meg å akseptere det som har vært, parkere det, og gå videre med ny energi. Litt før dette hadde jeg også begynt med yoga. Det var kun for at det var en treningsform jeg kunne mestre, altså. Men noe begynte å skje. Jeg kunne ikke sette fingeren på det, men her er ganske overbevist om at det hjalp meg til å møte terapeuten med et åpent sinn. Alt i alt jeg merket at jeg hadde gjort noen gode valg for meg selv. Jeg ville jo så gjerne få det bedre. 

Når jeg hadde fått på plass en grunnleggende balanse ved hjelp av terapeuten, så avsluttet jeg det kapitlet. Yogaen holdt jeg imidlertid fast ved, for jeg følte hele tiden at det var her nøkkelen lå. Den mentale slitasjen hadde ført til mange søvnløse netter. Kroppen var spent som en fiolinstreng, og jeg hadde pusten helt oppe i halsen. Når jeg fikk landet hva jeg skulle gi energi og ikke, så ga yogaen meg resten. Jeg fikk en verktøykasse lang utover det jeg hadde sett for meg da jeg begynte. 

Men tilbake til dette med gnagsårene, hvordan kunne jeg la dem bli til store sår? Jeg som ikke var eller er redd for endring. Jo, fordi jeg var på en plass der jeg reagerte som folk flest. Jeg bet det i meg, fordi jeg tenkte at de endringene som måtte til, ville være så store og få så enorme konsekvenser. Jeg tok hensyn til alle rundt meg, hva det ville føre til for alle andre. Underveis holdt jeg selv på å forsvinne.

Hva var det som vekket meg?
Noe skjedde med meg i det yogarommet, som jeg altså til dags dato ikke kan forklare. Resultatet var uansett at jeg oppdaget at jeg ikke kjente den kvinnen som så tilbake på meg i speilet. Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv. Hvem er jeg? Hvem vil jeg være i framtida? For meg selv og andre… Prosessen med å definere opp meg selv begynte, og etterhvert begynte jeg også å handle ut fra mitt «nye» jeg. Hvorfor nye i «anførselstegn»? Sannheten er at det var ikke noe nytt med meg. Jeg bare fant tilbake til meg selv<3

Nå tenker du kanskje «uæææh, er yoga ensbetydende med endring»?😉 Svaret er både ja og nei, kanskje og kanskje ikke. Hvis du kjenner på et gnagsår eller to selv, så kan det hende at yoga åpner noen dører for endring. Men endringene skjer jo ikke av seg selv. Du må faktisk være innstilt på endring.

Det er imidlertid en endring jeg tror yoga alltid fører til: du blir bedre kjent med deg selv. Jeg tror til og med at du blir mer glad i deg selv <3 Det er imidlertid utelukkende en god endring, ikke sant?

Kjenner du deg igjen i min historie? Kunne du tenke deg å ha noen å prate om det med? Da er du alltid velkommen til å ta kontakt med meg. Eller kanskje du tenker at du vil bli litt bedre kjent med meg og hva jeg står for først. Da kan du få tips, råd og tanker om dette og hint rett i innboksen. Påmelding for e-post finner du her.

Ønsker deg alt godt!
Stor klem fra meg🙂